Visste du at 15 til 20 prosent av alle svangerskap ender med abort. I tillegg er det flere som har hatt en spontanabort uten at man vet om det. Med andre ord er det mange som har hatt det. Men hvorfor snakker ingen om det? Og hvordan håndterer man det? Her er psykologens tips til å håndtere spontanabort:
Det er ikke din feil
Jeg vet det er en mager trøst, men husk på at du ikke kunne gjort noe annerledes og at det dessverre er naturens gang.
Gi deg selv tid til å sørge
Det er vanlig at en spontanabort kan oppleves som et stort tap. Gi deg selv tid til å være lei deg og sørg over tapet av en etterlengtet baby. Kjenn også derfor etter hvor lan tid du trenger på deg – både mentalt og for kroppen – før dere går i gang med å forsøke på nytt. Det kan være mye håp i å kunne starte et nytt forsøk, men pass også på at du gir deg selv tid til å sørge litt først, slik at du ikke stenger følelsene bak en låst dør og kjører for fort på videre, for da kan de vonde følelsene dukke opp senere. Men her finnes det ikke noe fasitsvar for hva som passer, det er kun du som vet hva som er best for deg.
Søk støtte
Snakk med en god venn eller familie. Det kan være godt å få snakket ut til noen som lytter. Og kanskje er det flere rundt deg som har opplevd det samme? Det er få som snakker om spontanabort, men ved at du snakker om det, så er det kanskje flere som har opplevd det samme? Eventuelt kan du søke støtte på nettet – for eksempel er det mange som skriver sammen på instagram eller du kan sjekke ut forumet til ønskebarn.no.
Spør legen/klinikken om svar
Har du opplevd spontanabort kan du spørre legen om det er noe spesielt du skal gjøre. Høyst sannsynligvis er det ikke noe man kunne gjort annerledes, men det kan være greit å rådføre seg med helsepersonell.
Aksepter at partneren din opplever det annerledes enn deg
Som alle vet er alle mennesker forskjellige. Og dette gjelder også ved en spontanabort; dette kan oppleves svært annerledes for deg som hadde embryoet i magen din.
Skriv om tapet ditt
Å skrive ned dine tanker og følelser gir deg muligheten til å sørge på din egen måte, å sørge på din egen måte og skrive ned ting du kanskje ikke tørr å dele med andre. Husk at det er ingen som trenger å lese det du skriver, å her kan du gi deg selv frie spillerom.
Og husk mange opplever en spontanabort, så du er ikke alene.
