Fraværet av sædceller ved ejakulasjon, også kjent som azoospermia, rammer et sted mellom 0-10 % av alle menn som søker fertilitetsbehandling. Tilstanden er forårsaket enten av en defekt i spermproduksjonen (ikke-obstruktiv azoospermia), eller en defekt i røret som frakter sæd fra testiklene til penis (obstruktiv azoospermia).
Selv om dette kan være en tøff diagnose å få, behøver det ikke nødvendigvis å bety at disse mennene ikke kan bli fedre. I dag finnes det en rekke avanserte teknologier innen assistert befruktning som kan hjelpe disse parene med å få egne barn. Begrensningen er om hvorvidt det er sædproduksjon i testiklene. En måte å sjekke dette på er ved operativt sæduttak (TESE).
TESE er et lite kirurgisk inngrep hvor legen tar ut biter av testikkelvev fra pasienten, og embryologen undersøker det i mikroskopet. Dersom det finnes bevegelige sædceller kan disse injiseres i egget ved hjelp av prøverørsbehandling med mikroinjeksjon (ICSI). Det betyr at man fysisk putter én sædcelle inn i én eggcelle (vil du ikke så skal du). Studier av barn født etter ICSI, ved hjelp TESE eller ejakulert sperm, har ikke vist noen forskjell i forekomsten av medfødte misdannelser.
I visse tilfeller kan årsaken til azoospermia være genetisk. I disse tilfellene bør man være klar over at genetiske defekter vil bli gitt videre til guttebarn.
Så, på et generelt grunnlag kan mannen fortsatt bli far, gitt at det finnes sædceller i testiklene.
Skrevet av Steven Mansell
