Å være sekundær infertil er en vanskelig situasjon å være i. Man har laget seg forestillinger og forventninger om at man skal ha flere enn ett barn. Utfordringen til de som har et barn, og sørger over hvor vanskelig det er å få det neste, er at det er noe tabu. Det er tabu å klage når man har et barn. Det er vanskelig å dele sin sårbarhet og fortvilelse med andre, i frykt om at de skal få tilbakemelding på at de burde være glad for det barnet de allerede har fått.
Som terapeut for ufrivillig barnløse opplever jeg at sorgen faktisk kan likestilles hos de som ikke har barn, og de som har et inderlig ønske om å få nummer to. De som allerede har et barn, har en ekstra motivasjon på veien. De ønsker seg så inderlig et søsken til det barnet de allerede har, og man ønsker å gjøre alt for barnet sitt. Utfordringen er når nummer to, som ikke finnes enda, tar alt fokus. Jeg har møtt flere kvinner som føler seg utilstrekkelige som mammaer i den perioden de forsøker å få nummer to. Det er vanskelig å skjule alle følelser som spiller inn, når man prøver å skape mirakel nummer to.
Utfordringen for noen kvinner er at mannen kan være mindre motivert i forhold til å få barn nummer to, enn det kvinnen er. Dette er fordi mannen allerede har et barn, og menn kan leve mer «her og nå» enn kvinnen. Mens en mann kan være fornøyd med tilværelsene her og nå, lager kvinnen seg mer illusjoner og forestillinger om hvor fint det blir å ha to barn, å få et søsken til barnet sitt. Dette trenger kvinnen for å motivere seg mot det neste barnet.
Når jeg møter disse par og kvinner, er jeg opptatt av å rette fokuset på det barnet som de allerede har. Er det slik at det å prøve å bli foreldre til nummer to, blir for vanskelig og tar for lang tid, er det beste å søke profesjonell hjelp. Da kan paret overlate prosjektet til de som er profesjonelle på fertilitet. De kan legge fra seg ansvaret, og ha tillit til at den klinikken de har valgt legger til rette for en graviditet. Ventetiden kan de bruke på den familien de har her og nå. Den som er virkeligheten. Barn nummer to kan lenge være en illusjon og en tanke. Det er viktig at det tenkte barnet ikke tar større plass enn til det virkelige barnet.
Forskjellen mellom de ufrivillige barnløse og sekundærinfertile er ofte hva de velger av alternativ, om man ikke skulle få til å bli gravide på egenhånd. De som har barn, kan velge å ikke få et barn til, eller velge å bli fosterforeldre, eller adoptere. De som ikke har barn vil strekke seg mer i retning av å få behandling ved en fertilitetsklinikk og også gå i retning av donasjoner.
Som terapeut med erfaring på dette området, har jeg fått en dyp respekt for de kvinner som sliter med å få barn nummer to. Jeg har sett sorgen og fortvilelsen og hvordan prøvingen tar mye energi og fokus. Jeg prøver å hjelpe dem å flytte fokuset. De blir ikke mer gravide av å tenke på at de skal bli gravide. De må ha tillit til at naturen går sin gang med eller uten hjelp, mer enn det er utenfor vår kontroll. Det vi kan kontrollere og påvirke er vår egen livskvalitet her og nå. Hvordan vil vi ha det , i prøveperioden?
Srevet av Tone Bråten
