Hva er det med denne sædcellen? Den cellen som du ikke engang lager før du er rundt 12 år, og så PANG skal du produsere 1000 sædceller hver gang hjertet ditt slår -for resten av livet! Og så trenger ikke kroppen den selv en gang. Du skal GI dem bort til neste generasjon. Så ender du opp med å bruke kanskje en eller to – eller kanskje hele tre eller fire- i løpet av et helt liv! Tenk på det!
Dannelsen av sædceller har det eksotiske navnet spermatogenese, og prosessen tar hele 70 dager! I tillegg skal sædcellene modnes i 30 dager før bruk. Det tar altså 3 måneder å skifte ut alle sædcellene. Det lages millioner av dem, men hva skal vi med dem alle sammen?
Er ikke én nok?
Å lage sædceller er komplisert, og det foregår massive forandringer i løpet av de 70 dagene spermatogenesen foregår. Cellene skal halvere sitt genetiske materiale og pakke det tett sammen for transporten. En hel meter med DNA skal inn i et sædcellehode som er 2 mikro-meter i diameter! Ved hjelp av spesielle proteiner pakkes DNA 6 ganger hardere sammen enn i noen annen celle i kroppen. Etter at sædcellene er ferdig laget i testiklene sendes de til bitestiklene for modning og lagring.
Herfra skytes de ut av penis ved utløsning, og kappløpet er i gang!
Sædcellene skal frakte DNA til eggcellen. Derfor har de hale og andre spesialiserte strukturer for å klare reisen til egget. Sædcellen er kroppens aller minste celle, og eggcellen er kroppens største. Det er ett egg, og millioner av sædceller. Egget kan leve i 24-48 timer før det går til grunne. Sædcellene kan leve opptil 5-7 dager inne i kvinnen hvis de er av god kvalitet.
Verdens Helseorganisasjon har satt en grenseverdi for konsentrasjon av sædceller hos fertile menn på 15 millioner sædceller per milliliter sæd. Selv om millioner av sædceller ejakuleres er det bare rundt 200 som kommer seg i nærheten av egget. De aller fleste sædcellene går altså til grunne. Svømmeturen sædcellene begir seg ut på har blitt sammenlignet med en voksen manns svømmetur i sirup over Atlanterhavet. For å klare den tøffe svømmeturen til eggcellen må sædcellene være sunne, sterke- og mange.
Har du husket å sjekke sædkvaliteten din? Du kan enkelt starte med å teste den hjemme.
Referanser:
WHO laboratory manual for the examination and processing of human semen, 5th edition, 2010
Foredrag av Professor Christopher Barratt, School of Medicine, University of Dundee, UK
Tips til videre lesning:
Gi deg selv en fertilitetsboost
Slik sjekker du sædkvaliteten hos legen
Tips til produkter:
SwimCount sædkvalitetstest
Prefert sædvennlig glidemiddel
Når alt man ønsker seg er graviditet, vil man at det skal skje så fort som mulig. Man har bestemt seg, og for første gang føles en menstruasjonssyklus utroooolig lang. Du har teoretisk sett 12 muligheter i året til å bli gravid, så det er lurt å gjøre det du kan for at befruktning skal skje.
I andre artikler har vi kommet inn på hvordan du finner eggløsningstidspunktet og sjekker sædkvaliteten. Når du vet at du nærmer deg eggløsning, og du vet at sædcellene er av topp kvalitet, da er det faktisk ENDA en ting du kan gjøre for å øke sjansene for graviditet- nemlig å bruke sædvennlig glidemiddel.
«Hva er det som gjør et glidemiddel sædvennlig,
lurer du kanskje på. Da er det bare å lese videre.»
Kort forklaring:
Sædvennlig glidemiddel etterligner det fertile sekretet hos kvinnen. Den har tilpasset pH-verdi og optimal saltbalanse for at sædcellene skal trives.
Lang forklaring:
pH:
De aller fleste glidemidler er laget for nytelsens skyld. Og de er som regel også tilpasset kvinnens normalt lave pH i skjeden. pH-skalaen går fra 1 til 14 hvor vann, som er nøytralt, har pH-verdi 7.
Når kvinnen ikke befinner seg i tiden rundt eggløsning er pH i skjeden rundt 3,5. Vi har vel alle sett og hørt reklamene for intimsåpe som reklamerer med lav pH. Slik er det også for de aller fleste glidemidlene.
Men miljøet i kvinnens underliv blir annerledes når hun er i tiden rundt eggløsning. Da øker nemlig pH i skjeden, konsistensen på sekretet i skjeden endrer seg, og kroppen gjør seg klar for befruktning.
Sæd har normalt pH høyere enn 7,2, og sædcellene liker seg ikke når pH blir lavere enn dette. Bruker du vanlig glidemiddel vil altså ikke sædcellene trives.
Saltbalanse:
Det er dumt å bruke vann som glidemiddel. Her er ikke pH det største problemet, for den er jo 7, noe som ikke er så langt unna det sædcellene liker. Men tenk tilbake på naturfagtimene på skolen. Vi tar en repetisjon:
Husker du at du lærte om transport av vann gjennom en membran? Kanskje du til og med husker ordet osmose (yey!)? Det handler om at vannet hele tiden beveger seg gjennom membranen for å opprettholde saltbalansen. Sædcellenes yttervegg er en slik membran- en cellemembran.
Vann går alltid fra lavere til høyere saltinnhold. Det blir som å putte en saltvannsfisk i ferskvann. Jeg kan røpe såpass at det ikke går så bra med den fisken. Og slik er det også med sædcellene (snurr film):
Det finnes flere typer sædvennlige glidemidler, og vi har to favoritter som virker positivt på sædcellenes trivsel.
Referanser:
Mortimer et al. 2013, Hum Repr Update, What should it take to describe a substance or product as ‘sperm-safe’
Mowat et al. 2014, Assist Reprod Genet, The effects of vaginal lubricants on sperm function: an in vitro analysis
Tulandi et al. 1982, Fertil Steril, Effect of saliva on sperm motility and activity
Data presentert av Kurtz et al. ved 2009 Annual Meeting of the American Society for Reproductive Medicine. Se info i Fertility and Sterility, Volume 92, Issue 3, Supplement 1, September 2009, S212-S213
Skrevet av Christel Taranger Freberg, PhD Mol biol
Leger bruker ofte veldig rare ord og uttrykk når diagnoser skal stilles og tilstander beskrives. For mannen i gata er det ofte klin umulig å skjønne hva som er greia, og noen ganger vil man heller ikke spørre.
Enten fordi man ikke vil virke uvitende (ja, akkurat som alle og en hver går rundt og vet hva oligoasthenoteratozoospermia betyr), eller fordi man ikke vil vite hva det betyr i frykt for at det ikke kan gjøres noe med, eller fordi det kan gå på manndom og stolthet løs. Men – det er best å vite.
Verdens Helseorganisasjon har en liste med referanseverdier på sædkvalitet. Denne listen har blitt endret noen ganger, og den siste versjonen er fra 2010.
Vanskelige ord som karakteriserer lav konsentrasjon og dårlige svømmere er:
Oligozoospermia
Unormalt lavt antall sædceller i prøven
Asthenozoospermia
Unormalt lavt antall sædceller som svømmer bra
Teratozoospermia
Unormalt lavt antall sædceller med normalt utseende
Dette er de aller vanligste årsakene til infertilitet hos menn, og spesialister bruker gjerne kombinasjoner av disse definisjonene for å beskrive sædkvaliteten:
Oligoasthenozoospermia
Unormalt lavt antall sædceller og unormalt lavt antall sædceller som svømmer bra
Oligoasthenoteratozoospermia
Unormalt lavt antall sædceller, unormalt lavt antall sædceller som svømmer bra og unormalt lavt antall sædceller med normalt utseende
Men for all del- det er ikke slik at jo flere bokstaver i det vanskelige ordet desto dårligere kvalitet! Fordi hvis det står Azoospermia betyr det at det ikke finnes sædceller i sædprøven i det hele tatt, og hvis det står Aspermia er det heller ikke sædvæske, altså kommer det ingenting ut av penis ved ejakulasjon.
Hva kan gjøres?
Noen ganger skyldes dårlig sædkvalitet genetiske faktorer, og det kan være vanskelig å gjøre noe med, men ofte kan sædkvaliteten bedres betraktelig ved å øke egen fokus på livsstil og på varme.
Når det gjelder det første, livsstil, er bruk av tobakk den desidert verste aktiviteten du kan gjøre for sædkvaliteten, og det er alltid lurt å spise sunt og være i aktivitet.
Når det gjelder det andre, varme, viser det seg ofte at FOR varme testikler øker sjansene for dårlig sædkvalitet. Det er en grunn til at testiklene henger utenfor kroppen, nemlig for at kroppen lettere kan regulere temperaturen for å optimalisere sædcelleproduksjonen.
Så sitt med knærne fra hverandre (ikke ha beina i kryss), gå med løstsittende undertøy og unngå bad, badstu, spa, setevarmer og lignende. Husk også at det tar 100 dager å fornye alle sædcellene, så de grepene du gjør i dag vil ha effekt først om en stund.
Kjøp kosttilskuddet SpermCare her.
Referanser:
WHO laboratory manual for the examination and processing of human semen, fifth edition, 2010
Les også:
Hvilke hormoner er involvert i eggløsningen?
Kroppen vår er bygd opp av celler. Muskelceller, fettceller, skjelettceller, hudceller, nerveceller og så videre. Vi har en hel billiard celler i kroppen (1000 millioner millioner) som er fordelt på rundt 220 ulike celletyper. Utrolig, men sant!
Kjønnscellene gir oss muligheten til å formere oss
I tillegg til «vanlige» celletyper som får kroppen til å virke, har vi kjønnsceller som gir oss muligheten til å formere oss. Mannen har sædceller og kvinnen har eggceller. Til sammen skaper disse to magiske cellene et nytt individ! De to sammensmeltede kjønnscellene utveksler informasjon og arvestoffet blandes. Kjønnscellene har halvparten så mye DNA (arvestoff) i seg sammenlignet med andre celletyper, ca 1 meter DNA per celle i forhold til ca 2 meter i en vanlig kroppscelle. Det er fordi én sædcelle og én eggcelle som smelter sammen gir opphav til et nytt liv, hvor halvparten av arvestoffet kommer fra eggcellen og halvparten av arvestoffet kommer fra sædcellen. Så deler cellen seg i to, fire, åtte osv. Etter hvert får de ulike cellene sine egne spesialiserte oppgaver, og danner på ny milliarder av celler fordelt på 220 ulike celletyper. Og slik går livet videre igjen og igjen.
Gi cellene det de vil ha – det gjør det enklere å bli gravid
Hver enkelt celle lever i tillegg sitt eget liv inne i kroppen, og inne i cellene skjer det utrolig mye aktivitet hele tiden. Derfor trenger cellene energi. Det skaffer de seg ved å utnytte næringsstoffer i maten vi spiser, og oksygen fra lufta vi puster inn. Når alt er i orden, og kroppen er fornøyd med næringsstoffene som kommer inn, kan kroppen begynne å tenke på å formere seg. Er det ubalanse i næringsstoffene, eller at kroppen får for lite eller helt feil næring, må kroppen få de grunnleggende behovene på plass først, og det kan ta lenger tid å bli gravid.
Hormonbalansen avgjør om eggløsning og sædcelleproduksjon går som normalt
Når kroppen skal lage nytt liv er hormonbalansen spesielt viktig. Hormoner er kjemiske beskjeder som produseres av et organ i kroppen for å sende beskjed til et annet organ. Det kan sammenlignes med en postmann som gir fra seg et brev med instruksjoner til mottakeren. Mottakeren leser brevet og gjør slik som det står i brevet. Derfor må cellene som produserer hormoner ha forutsigbarhet for å kunne produsere riktige mengder hormoner. Er hormonene i balanse fungerer menstruasjonssyklusen og sædproduksjonen som regel normalt, og det blir enklere å bli gravid.
Hormoner involvert i eggløsningen
Det er (minst) 5 hormoner involvert i en eggløsningssyklus:
– Gonadotrophin-releasing hormone (GnRH) produseres av hypothalamus, en del i hjernen. Beskjeden sendes til hypofysen, en annen del av hjernen, med instruks om å produsere hormoner som kalles gonadotrophiner.
– Follicle stimulating hormone (FSH) er det ene av gonadotrophin-hormonene som produseres av hypofysen. FSH virker på eggstokkene.
– Luteinizing hormone (LH) er det andre av gonadotrophin-hormonene som produseres av hypofysen. LH virker også på eggstokkene.
– Østrogen er det viktigste kjønnshormonet hos kvinnen. Østrogen produseres av eggstokkene og virker på flere ulike organer i tillegg til kjønnsorganene.
– Progesteron er det andre kjønnshormonet hos kvinnen. Det produseres av eggstokkene og virker hovedsakelig på kjønnsorganene.
Hormoner involvert i sædcelleproduksjonen
Hormoner fra hjernen stimulerer sædcelleproduksjonen, og det er noen av de samme hormonene som regulerer eggløsningen hos kvinner:
– Gonadotrophin-releasing hormone (GnRH) produseres av hypothalamus, en del i hjernen. Beskjeden sendes til hypofysen, en annen del av hjernen, med instruks om å produsere hormoner som kalles gonadotrophiner.
– Follicle stimulating hormone (FSH) er det ene av gonadotrophin-hormonene som produseres av hypofysen.
– Luteinizing hormone (LH) er det andre av gonadotrophin-hormonene som produseres av hypofysen.
FSH og LH reiser så med blodstrømmen til testiklene for å gi beskjed om å produsere sædceller og til noen celler som heter Leydig celler som får beskjed om å produsere testosteron.
– Testosteron er det mannlige kjønnshormonet, og er viktig for blant annet kjønnsmodning, libido, ereksjon og ikke minst sædproduksjonen. Det er 50 ganger mer testosteron i testiklene enn i blodet hos mannen.
Så trikset gir altså en magisk dominoeffekt
Så pass på at du spiser jevnlig og at maten er sunn. Da vet kroppen hva den får av næring, som igjen gir cellene et forutsigbart liv, som igjen produserer rett mengde hormoner, som igjen legger til rette for at kroppen produserer supre kjønnsceller, som igjen kan gi liv til nye individer.
Den teknologiske og medisinske utviklingen innenfor dette feltet går i hurtig tempo, og mulighetene for de som trenger hjelp til å få barn er mange. Hvilke behandling som tilbys i Norge reguleres av Bioteknologiloven kapitel 2. I Norge tilbys det assistert befruktning til heterofile og lesbiske par.
Følgende metoder er godkjente for assistert befruktning i Norge:
Inseminasjon
- AIH, inseminasjon med sæd fra kvinnens ektefelle /partner
- AID, inseminasjon med sæd fra donor med kjent identitet
In vitro fertilisering
- IVF, prøverørsbefruktning med modne egg fra kvinnen og sæd fra kvinnens partner/ektefelle eller donorsæd. Sædcellen befukter eggcellen i en skål på egenhånd.
- ICSI, intracytoplasmatisk sperminjeksjon, prøverørsbefruktning hvor en sædcelle blir ført inn i kvinnens modne eggceller. En sædcelle i hvert modne egg (mikroinjeksjon).
- MESA/TESE, prøverørsbehandling hvor man henter sæd fra mannens testikler eller bitestikler og gjør mikroinjeksjon (ICSI).
I Norge er det er lov å bruke donorsæd både ved IVF og ICSI.
In vitro modning
- IVM, umodne egg hentes ut fra kvinnen, og modnes i laboratoriet før de blir befruktet ved hjelp av ICSI.
Denne metoden kan brukes i tilfeller der kvinnen ikke tåler, eller tåler dårlig hormonbehandling som gis ved vanlig IVF. Denne metoden har kun vært tillat å utføre dersom klinikken dispensasjon fra Helsedirektoratet. Det er siden tidlig 2000-tallet gitt midlertidige dispensasjoner til å bruke metoden, men det er bare gjort noen få ganger.
Assistert befruktning etter tilbaketransplantasjon av eggstokkvev er en metode som brukes etter at man har gjennomgått behandling for blant annet kreft. Les mer om det lenger ned i saken.
Tilbud til lesbiske par
1. januar 2009 kom det en ny lovendring som gjør det mulig for lesbiske par å få barn ved hjelp av assistert befruktning.
Krav til de som ønsker assistert befruktning
Bioteknologiloven stiller krav til samlivsform, både for heterofile og lesbiske par. Legen som skal behandle paret skal foreta en medisinsk og psykososial vurdering av paret. Det er ikke mulig å få assistert befruktning dersom man er enslig kvinne.
Egne kjønnsceller og donormuligheter i Norge
Alle metodene innenfor assistert befruktning kan skje med parets egne kjønnsceller, eller med sæd fra en donor. Eggdonasjon er ikke tillatt i Norge. Dersom kvinnen ikke kan bruke egne egg finnes det dermed ikke noe tilbud til paret her i Norge. Mange par velger å reise til utlandet for å gjennomføre eggdonasjon. Dette gjelder også enslige kvinner, og lesbiske par.
Alle barn som blir født etter assistert befruktning med donorsæd har rett til å få vite sædgivers identitet når han/hun har fylt 18 år. Denne informasjonen får man ved å henvende seg til det norske donorregisteret. Med andre ord kan man ikke være anonym sæddonor i Norge.
Nedfrysing av eggstokkvev eller ubefruktede egg
Nedfrysing av eggstokkvev (eller ubefruktede egg) er et tilbud for kvinner som skal gjennomgå en medisinsk behandling som kan gjøre dem infertile. Tilbudet retter seg først og fremst mot barn og unge voksne kvinner med kreft der kjemoterapi og/eller strålebehandling er aktuelt. Denne metoden tilbys kun i tilfeller der det er lite sannsynlig at kreften har spredd seg til eggstokkene. Den veiledende øvre aldersgrensen er 35 år, siden antall egg og kvaliteten på eggene reduseres betydelig etter dette. Det er ikke lov å lagre ubefruktede egg bare fordi man vil utsette det å få barn.
Nedfrysing av sæd og testikkelvev
Nedfrysing av sæd og testikkelvev er et tilbud til menn som skal gjennomgå medisinsk behandling som kan gjøre dem infertile. Sæd og testikkelvev hentes ut og fryses ned til senere bruk i forbindelse med assistert befruktning.
Skrevet av Renate Kurszus, adoptivmamma og tidligere styreleder i foreningen Ønskebarn
Du har kanskje lurt på hvorfor det i reklamer for intimsåper trekkes frem at de har lav pH? Hvorfor er det så innmari viktig å vaske seg med pH=3,5 i den avdelingen? Det skal vi nå gå nærmere inn på:
Et kort kræsjkurs i pH:
pH er et mål på om en væske er sur (lav pH) eller basisk (høy pH). pH-skalaen går fra 1-14 hvor 7 er nøytralt, verdier lavere enn 7 er surt, og verdier høyere enn 7 er basisk. For å sette litt tydeligere merkelapper på disse verdiene har for eksempel sitron lav pH, vann har nøytral pH, og lut har høy pH.
pH-verdi i underlivet:
pH i skjeden er vanligvis lav- sånn rundt 3,5. Mens pH i sæd er rundt 7,5. Dette er kjempestor forskjell! Du tenker kanskje at det ikke kan være SÅ stor forskjell på 3,5 og 7,5. Da kan vi avsløre at pH-skalaen er logaritmisk. Det vil si at det per enhet på skalaen ganges eller deles med 10! pH betyr «power of Hydrogen», og forteller om konsentrasjonen av positive hydrogen-ioner til stede (ikke hopp av her- les videre). Konsentrasjonen av positive hydrogen-ioner vil da være 10 ganger høyere ved pH=3,5 enn pH=4,5, og 100 ganger høyere ved pH=3,5 enn pH=5,5. Det vil si at skjeden har 10 000 ganger større konsentrasjon av hydrogen-ioner enn sæd!
«pH betyr ‘power of Hydrogen'»
pH og fertilitet:
Når du nærmer seg eggløsning vil sekretet som skilles ut i livmorhalsveggen endre seg. Det vil bli helt blankt, og veldig elastisk! Du kan merke dette sekretet ved at skjeden føles fuktigere enn ellers i menstruasjonssyklusen. Og tar du litt av det mellom tommel og pekefinger og skiller fingrene sakte fra hverandre, skal dette sekretet kunne strekkes til en lang tynn tråd. Voila! Du er i din fertile periode og kan bli gravid hvis du har samleie. Men hvor kommer pH inn i bildet her? Joda- dette sekretet har høyere pH enn du vanligvis har i skjeden! Det kan nærme seg pH=7! Og dette er godt nytt for sædcellene. De trives jo kjempegodt ved denne pH-verdien!
pH og samleie for å få barn:
Hvis du er usikker på om du har nok slikt stretchy sekret med høyere pH når du har eggløsning, kan løsningen være å bruke sædvennlig glidemiddel! Dette er glidemidler som er laget spesielt for å etterligne dette sekretet, og vil hjelpe sædcellene på svømmeturen mot egget.
pH og infeksjoner:
Det kjipe er nå at sopp og bakterier også trives best ved høy pH- sånn rundt den samme pH-verdien som sædcellene. Derfor er det veldig viktig å senke pH etter den fertile perioden! Ellers kan du få infeksjoner og sopp i skjeden. Dette kan føre til at kroppen din kommer i alarmberedskap, skrur på immunsystemet (kroppens politi) og frastøter seg fremmedlegemer. Da er det kjipt hvis kroppen din også tenker på det helt nybefruktede egget som et fremmedlegeme det ikke vil ha noe med å gjøre.
pH i skjeden kan du enkelt styre selv:
Det finnes ulike vaginale geler og stikkpiller du kan bruke for å senke pH til normalt lavt nivå etter din fertile periode. Dette anbefales for å hindre infeksjoner og sopp- og dermed øke sjansene for graviditet! Hvis du er plaget med ubehagelig lukt i underlivet kan du undersøke dette hos gynekologen din. Det er også lurt å bruke menskopp i stedet for tampong, slik at du ikke bryter ned den naturlige fuktighetsbalansen i underlivet ditt hver gang du har mensen. Menskopper samler kun opp overskuddet av fuktighet, mens tamponger suger til seg all fuktighet.
For deg som faktisk lurer på hva et positivt hydrogen-ion egentlig er:
Siden du lurer på dette har du sikkert fått med deg at den kjemiske formelen for vann er H2O. Det betyr at molekylet består av 2 hydrogenatomer og 1 oksygenatom. Når du deler H2O i to ender du opp med én H+ og én OH-. Altså ett positivt ladet hydrogen-ion og ett negativt ladet hydroksid-ion. Det er alltid noen H+ og noen OH- i en løsning, til og med i vann! Men i sure løsninger med lav pH er det flere H+ enn OH-, og i basiske løsninger med høy pH er det motsatt.
Dere har forsøkt å bli gravid en stund, men det tar tid å bli gravid, så dere ønsker å oppsøke en fertilitetsklinikk. Det kan hende dere ønsker å høre mer om assistert befruktning, inseminering, ivf og sædkvalitet. Men hvilke byer har fertilitetsklinikker? Er de offentlige eller private? Og hvordan kommer dere i kontakt med dem? Jo, det skal vi fortelle dere:
Oslo:
Offentlig:
Oslo Universitetssykehus
Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0027 Oslo
tlf 23 07 26 32
Ullevål sykehus
Kirkeveien 166
0407 Oslo
tlf 22 11 93 05
post@oslo-universitetssykehus.no
Privat:
Medicus
Stortingsgata 30, 6. etasje
0161 Oslo
22 46 76 30
post@medicus.no
Fertilitetssenteret
Pilestredet Park 7
0176 Oslo
tlf 22 99 28 99
post@fertilitetssenteret.no
Livio IVF-klinikken
Sørkedalsveien 10A
0369 Oslo
tlf 23 20 44 00
post@ivfoslo.nhn.no
Klinikk Hausken
Lysaker Torg 5
1366 Lysaker
tlf 52 70 21 70
post@klinikkhausken.no
Trondheim:
Offentlig:
St. Olavs Hospital
Fertilitetsseksjonen
Olav Kyrres gt. 17
7006 Trondheim
tlf 72 57 47 23
post.kvinne@stolav.no
Privat:
Medicus
Beddingen 8, 4. etasje
7014 Trondheim
tlf 73 87 14 70
post@medicus.no
Spiren
Brattørkaia 11
7010 Trondheim
tlf 73 52 30 00
post@klinikkspiren.no
Porsgrunn:
Offentlig:
Sykehuset Telemark
Fertilitetsklinikken Sør
Aalls gt. 41
3922 Porsgrunn
tlf 35 00 58 20
fertilitetsklinikken@sthf.no
Privat:
Klinikk Hausken
Storgata 125
3915 Porsgrunn
post@klinikkhausken.no
Bergen:
Offentlig:
Haukeland Sykehus
Seksjon for assistert befruktning
Jonas Lies vei 72
5021 Bergen
tlf 55 97 42 76
postmottak@helse-bergen.no
Privat:
Klinikk Hausken
Kong Oscars gate 66-68
5017 Bergen
tlf 52 70 21 70
post@klinikkhausken.no
Haugesund:
Offentlig:
Haugesund Sykehus
Haugesund Fertilitetssenter
Karmsundgaten 120
5528 Haugesund
tlf 52 73 23 07
Privat:
Klinikk Hausken
Karmsundgaten 59
5531 Haugesund
tlf 52 70 21 70
post@klinikkhausken.no
Tromsø:
Offentlig:
Universitetssykehuset Nord-Norge
IVF-enheten
Sykehusveien 38
9038 Tromsø
tlf 77 62 64 81
post@unn.no
Stavanger:
Privat:
Klinikk Hausken
Eiganesveien 10-12
4008 Stavanger
tlf 52 70 21 70
post@klinikkhausken.no
Medicus
Haakon VII gate 7, 4.etasje
4005 Stavanger
tlf 51 52 40 00
post@medicus.no
Man kan være så glad og lykkelig og forelsket man bare vil, men det kan likevel ta litt tid. Hysj- kan du høre dem? De stille årsakene til at graviditeten kan ta litt tid:
Alder
Uansett hvordan man snur og vender på det, er alderen den aller, aller, aller vanligste årsaken til at man ikke blir gravid. Det som likevel er godt å vite, er jo at det ikke bare gjelder kvinnen, slik som man trodde tidligere. Nei, her trengs det to for å danse tango, som man sier, og mens kvinnens fertilitet synker merkbart etter fylte 35 synker mannens fertilitet etter fylte 40. Så da er det ingen grunn til å vente! Sett igang nå, så slipper dere å sitte der med skjegget fullt av postkasser når man ikke ser bursdagskakene for bare lys… eller noe sånt.
Ikke prøvd lenge nok
Mange er utålmodige, men nå er det jo en gang sånn at dere har én sjanse i måneden. Da skal egget være av god kvalitet og på riktig plass, sædcellene skal være av god kvalitet og på riktig plass, og alt skal skje etter kvalitetstid til riktig tidspunkt. Er du kvinne under 35 år, og har en partner under 40, er det rundt 80% sjanse for å bli gravid i løpet av 6 måneder. Men KUN hvis samleiene har vært på nøyaktig riktig tidspunkt i forhold til eggløsningen hver syklus! Etter 12 måneder har man 90% sjanse for å bli gravid med nøyaktig de samme forutsetningene.
Hun har ikke eggløsning
For å bli gravid må det være egg til stede som kan befruktes. Det sier seg selv, men egget sier ikke så mye hvis det ikke har tenkt å være til stede når det gjelder. Det er mange årsaker til manglende eggløsning, og PCOS og høy/lav BMI er noen av dem. Så finnes det noe som forkortes POF. Og det ER litt poff! Det er i alle fall ikke mange som forventer å få Premature (tidlig) Ovarian (eggstokk) Failure (feil), som betyr at eggstokkene skrur seg litt av og på alt ettersom før man er 40 år. Man kan ha eggløsning innimellom selv om det sa POF, men dersom man har Premature Menopause (PM) har man sluttet å ha eggløsning fordi man rett og slett har kommet tidlig i overgangsalderen. Å være megasupergodt trent kan også påvirke eggløsningen, men det kan nok de fleste av oss bare smile av, og tenke at umulig kan gjelde oss.
Årsaken ligger hos ham
Det er ikke mulig å vite om sædkvaliteten er god eller dårlig uten å sjekke det med en hjemmetest eller med mikroskop. Derfor er det viktig å undersøke dette først som sist. Husk at det ikke er noen sammenheng mellom sædkvalitet og potens, så her er det ingenting som trenger å gå på selvfølelsen løs. Det kan være ørsmå årsaker som er lett å fikse. Å ramle på sykkelstanga eller å få en fotball greit plassert i privaten, kan være nok til at sædceller og blod blandes. I og med at blodet aldri før har hilst på disse cellene før, kan det skje en autoimmunrespons hvor kroppen lager antistoffer mot sine egne sædceller! Og da kan sædcellene klumpe seg sammen og få vanskeligheter med å svømme mot målet. Løsningen blir å vaske sædcellene og inseminere damen med disse hos legen. Og sånn er det med de fleste mannlige sædkvalitetsskavankene- det finnes en løsning. Så test sædkvaliteten først som sist. Det er det enkleste å teste og det enkleste å behandle.
Tette eggledere
De to egglederne går fra hver sin eggstokk og inn til livmora. Egget fra eggstokken faller inn i egglederen under eggløsning og vandrer gjennom egglederen for å møte sædcellene. Sædcellene må svømme opp gjennom livmora og inn i egglederen hvor befruktningen skjer. Dersom egglederne er tette møtes aldri egg og sædceller, men det kan jo ikke du vite. Sædcellene kommer ikke akkurat svømmende ut igjen og sladrer! Men det blir ingen graviditet, så hvis du synes det tar for lang tid er det mulig å undersøke dette hos legen. Men aldri gjør dette før du har sjekket sædkvaliteten! Det er bedre for mannen å ha en orgasme enn for kvinnen å ha kontrastvæske i egglederne. Så fikk jeg nevnt det sånn hvis dere ikke så den helt selv.
Endometriose
Det kan også være at hun har endometriose. Selv om navnet ender på -ose, er ikke dette sukkersøtt i det hele tatt. Endometriose er kort forklart at vev som normalt finnes inni livmora, vevet som vokser under eggløsning og blør ved mensen, OGSÅ vokser på utsiden av livmora. Dette er vanligere enn man skulle tro, og mange millioner kvinner over hele verden har endometriose. Det som er kjipt er at det ofte påvirker muligheten til å bli gravid. Noen ganger har dette vevet kommet seg inn i egglederne, og kan være en årsak til at de er tette. Andre ganger kan vevet ligge på eggstokkene eller andre steder i buken. Endometriose kan opereres, og mange blir raskt gravid etter en slik operasjon.
Andre medisinske tilstander
Det finnes enkelte andre tilstander som kan undersøkes, men som jeg ikke går nærmere inn på i denne artikkelen:
– Depresjon
– Autoimmune sykdommer
– Lupus
– Udiagnostisert cøliaki
– Udiagnostiserte kjønnssykdommer
– Strukturelle livmorproblemer
– Hyperprolactinemia
– Thyroid dysfunksjon
Uforklarlig ufrivillig barnløshet
Dette er den kjipeste av de alle. ALT er i orden, ALT er sjekket, ALT ser fint ut, og likevel blir det ingen graviditet. Enkelte leger mener at det ikke er noe som heter uforklarlig ufrivillig barnløshet, men kaller det noe sånt som ufrivillig barnløshet man ikke har funnet helt ut av ennå. Jeg liker disse legene. De som tenker at man må fortsette å søke etter årsaker, etter muligheter og etter løsninger. Hvis du er i denne gruppen, så håper jeg du møter på disse legene, og ønsker lykke til med prøvingen!
Når man først har bestemt seg for å søke medisinsk assistanse for å få hjelp til å få barn, er en av de første og viktigste spørsmålene man stiller «Hva er sjansen vår for å bli gravid?» Et spørsmål man kanskje skulle tro var enkelt å få svar på, men som kan være vanskelig i praksis. Og spesielt dersom man skal prøve å sammenligne resultater fra forskjellige behandlingssteder, blant annet fordi klinikker presenterer tallene sine på forskjellige måter. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvorfor det er slik, og hva dere kan gjøre for å få et best mulig svar på spørsmålet.
Hvorfor forskjellige suksess-rater?
I en ideell verden ville det vært ett tall å forholde seg til og man kunne sammenlignet klinikker direkte. Slik er det dog ikke. Kort fortalt kan dette deles opp i to hovedgrunner; det er forskjellige måter å definere suksess på, og det er flere faktorer som påvirker sjansen.
Spørsmålet var «hva er sjansen for å bli gravid?», men hva mener man med det? Positiv graviditetstest, hjerteaksjon på ultralyd, eller født barn? Og målt i forhold til hva? Første samtale med lege, oppstart på medisiner, egguttak, eller kanskje tilbakeføring av embryo? Hva om man får embryo på frys og det er dette man blir gravid med? Og hva om man trenger fire forsøk for å få ønskebarnet, teller det som tre nei og ett ja på spørsmålet, eller er svaret ja? Hver og én av disse mulighetene er en versjon av suksess, og har dermed sitt eget tall som kan presenteres.
Videre er det flere faktorer som kan påvirke sjansen. Dere som par er unikt, og kan ikke bare reduseres til et tall. Blant faktorene som påvirker sjansen før behandlingsstart er alder, grunnen til at man ikke blir gravid, om man har hatt tidligere forsøk, og eggreserven. I tillegg kan valg av behandling spille inn, og underveis vil kvaliteten på og antallet embryo kunne påvirke sannsynligheten, og ikke minst vil det ha noe å si hvor mange embryo man setter tilbake. Og basert på hvilken måte man måler suksess på så kan sjansen gå både opp og ned dersom man for eksempel setter tilbake to embryo i stedet for ett nå og ett til frys. (Sjansen for å bli gravid med en gang vil gå opp, men det vil også sjansen for tvillinger. Men sjansen for at man til slutt får et barn med seg hjem kan gå ned siden man satser alle embryoene på en innsetting).
Det er med andre ord mange måter å måle suksess på, og siden hvert par er unikt kan man ikke bare legge frem ett tall. Man forventer selvsagt å få en behandling som er individuelt tilpasset til sin situasjon, og da må man også ha individuelt tilpasset statistikk.
«I en ideell verden ville det vært ett tall å forholde seg til og man kunne sammenlignet klinikker direkte»
Hvordan få et bedre svar?
At det finnes mange måter å måle suksess på gjør ikke at vi er noe nærmere svaret på spørsmålet vårt, så hvordan går man frem for å få et bedre svar? I motsetning til blant annet England, så finnes det per i dag ikke standardiserte versjoner av suksessrate hos norske klinikker som blir publisert. (For en innføring i hvordan de måler suksess i England kan man ta en kikk på HFEA sine sider. Kortversjonen er at de presenterer antall fødsler per påbegynte behandling, samt antall levende fødte barn per tilbakeførte embryo. Hver av disse blir delt opp i forskjellige aldersgrupper, siden dette har stor påvirkning på suksessraten. De norske klinikkene melder hvert år inn tall til helsedirektoratet, og vil dermed kunne finne tilsvarende tall. Aldersgrupperingene for rapportering i Norge er: Under 30, 30-34, 35-39 og Over 39, og i 2013 var fødselsraten per påbegynte behandling henholdsvis 29,0%, 27,8%, 21,0% og 10,4%, noe som gav en total suksessrate i Norge på 23,5% (Les fotnote 1).
Videre anbefaler jeg å tenke nøye igjennom hva det er man vil ha svar på. Er det sjansen for å få et barn med hjem nå med en gang? Er det sjansen for å få et barn på dette forsøket pluss eventuelle fryseforsøk (såkalt kumulativ fødselsrate)? Eller er det kanskje sjansen for å få et barn i løpet av et behandlingsforløp som muligens består av flere forsøk? Og om man medisinsk sett kvalifiserer til tilbakeføring av to embryo, hva føler man i forhold til muligheten for å få tvillinger?
Heldigvis er det slik at de aller fleste som ønsker det får det eller de barna de ønsker, og at de norske klinikkene gir god behandling. Og jo bedre du selv har definert hva du mener med suksess, jo lettere er det for klinikken å svare på hvordan de kan hjelpe deg på veien.
- Jeg har her valgt å slå sammen kolonnene merket «prøverør», altså IVF og ICSI samlet. Dette inkluderer ikke PESA/TESA eller donorbehandlinger, noe som ville gitt litt andre tall. Frys er heller ikke inkludert, men om jeg hadde valgt å estimere kumulativ fødselsrate ved å legge til antall fødsler fra frys ville den totale raten i Norge blitt 30,9%. Med andre ord, det er viktig å definere hva man mener med suksessrate.
Skrevet av Snorre Eikeland
Mange ender opp med å være «oppi årene» når de begynner å prøve å bli gravid. For noen har dette vært et bevisst valg, for andre et ufrivillig valg. Uansett- kjønnscellene blir dårligere jo eldre man blir, og dette gjelder både menn og kvinner. Joda, også menn. Kanskje spesielt kvinner, som faktisk går tom for egg, men altså- alle kjønnsceller får dårligere kvalitet med alderen. Går det så an å fryse tiden? I Norge går det an for menn, men ikke for kvinner.
Fryse ned kjønnsceller
Mens sædceller er menneskets aller minste celler, og superenkle å fryse for lagring, er eggceller menneskets største celler, og skikkelig tricky å fryse for lagring. Helt til nå.
Det finnes to grunnleggende teknikker for å fryse ned egg:
– Kontrollert langsom nedfrysing
– Ultrarask nedkjøling ved en teknikk som kalles vitrifisering
Lenge siden det hele startet
Nå er det allerede en god stund siden den aller første fødselen av et barn laget fra et frossent egg. Det skjedde i 1986 i Australia. Da var jeg 7 år, og tenkte ikke så mye over eggnedfrysningsteknikker, men på den tiden var det altså vanlig med den første teknikken som fryste egget gradvis ned over lang tid. Denne teknikken viste seg å være ganske dårlig på grunn av eggets store volum i forhold til overflate, og det var stor sjanse for at det ble dannet is inne i egget. For å hindre isdannelse ble det tilsatt nedfrysningsbeskyttende tilleggsstoffer (CPAs) i mediumet egget ble fryst ned i. En del andre utfordringer var det også, men det skal jeg ikke gå videre inn på. Poenget var at teknikken hadde klare begrensninger. Teknikken er fremdeles i bruk i dag, men man går stadig mer over til teknikk 2. Klinikker oppfordres til å bruke vitrifisering for å fryse egg dersom utstyr og kompetanse er tilgjengelig i klinikken.
Forbedring av teknikker gir større suksess
Teknikk nummer 2, vitrifisering, er nå den aller beste metoden for å fryse ned egg. Metoden krever høyere konsentrasjon av CPAs, noe som reduserer risiko for dannelse av is, og gir høyere overlevelsesrate.
Det finnes to grunnleggende teknikker for vitrifisering:
– Åpen vitrifisering
– Lukket vitrifisering
Åpen vitrifisering gjør at egget som skal fryses ned kommer i direkte kontakt med flytende nitrogen. Lukket vitrifisering gjør at egget ikke kommer i direkte kontakt med flytende nitrogen. Den første vitrifiseringsteknikken har forskere stilt spørsmål ved fordi egget ikke behandles sterilt på grunn av kontakten med flytende nitrogen. Derfor har teknikk nummer 2 blitt den foretrukne teknikken å bruke.
Vitrifisering gir bedre overlevelse, befruktning og graviditetsrate, og det blir stadig flere forskningsresultater på dette feltet. Det siste er at bruk av fryste egg har tilnærmet lik graviditetsrate som bruk av ferske egg. Det er mange resultater fra ulike klinikker, og det er forskjell på om de bruker graviditetsrate eller den såkalte «baby-take-home» raten. Det spiller jo ingen rolle hvor mange som blir gravide, hvis ingen går gravide lenge nok til å få med seg en baby hjem, så sjekk riktig rate når tallene vurderes opp mot hverandre.
Nedfrysning blir tilgjengelig for alle som vil
Mens nedfrysning av egg tidligere var reservert kvinner med medisinske utfordringer har det nå blitt et uttrykk som heter «social egg freezing». Dette er et tilbud som finnes på mange fertilitetsklinikker verden over, og handler om å fryse ned egg fordi man av sosiale årsaker ikke ønsker barn på nåværende tidspunkt. Håpet er jo at eggene kan brukes senere i livet om man skulle ønske seg barn da.
Nedfryste egg forenkler eggdonasjon
Bruken av frosne egg gir også mulighet til å møte noen vanlige utfordringer i eggdonasjonsbehandling. Eldre kvinner kan få donert egg fra yngre kvinner ved aldersrelatert infertilitet. Eventuelt sine egne egg som hun lagret tidligere i livet. Det er også et poeng at man slipper å synkronisere menstruasjonssykluser mellom donor og mottaker, rekker også å teste donorene for mulige infeksjonssykdommer før innsetting av eggene i mottaker, og korter ned ventetiden for flere mottakere siden alle eggene ved bruk av ferske egg er reservert til én mottaker (søskenforsøk).
Blir det mulig å fryse ned egg i Norge?
Det er mulig i dag for kvinner med medisinske utfordringer, og man kan forhøre seg med lege/sykehus. Erfaringsmessig kommer Norge etter andre land på områder som omhandler biologi og etikk slik som dette. Dersom dette er en viktig sak for deg kan du følge med på hva de ulike politiske partiene mener om dette, i tillegg til Bioteknologirådets arbeid og møter. Det kan være enklere å lage lover som regulerer nedfrysing av egg enn det er ved nedfrysing av embryoer. Dette fordi det kun er én eier og ikke to. I Norge er det altså ikke lov å fryse ned ubefruktede egg på bakgrunn av sosiale årsaker, kun medisinske.
Referanser:
Catrin E. Argyle, Joyce C. Harper, Melanie C. Davies; Oocyte cryopreservation: where are we now?, Human Reproduction Update, Volume 22, Issue 4, 1 June 2016, Pages 440–449
Bioteknologirådet på bion.no