Bioteknologiloven sier om assistert befruktning

Den teknologiske og medisinske utviklingen innenfor dette feltet går i hurtig tempo, og mulighetene for de som trenger hjelp til å få barn er mange. Hvilke behandling som tilbys i Norge reguleres av Bioteknologiloven kapitel 2. I Norge tilbys det assistert befruktning til heterofile og lesbiske par.

Følgende metoder er godkjente for assistert befruktning i Norge:

Inseminasjon

  • AIH, inseminasjon med sæd fra kvinnens ektefelle /partner
  • AID, inseminasjon med sæd fra donor med kjent identitet

In vitro fertilisering

  • IVF, prøverørsbefruktning med modne egg fra kvinnen og sæd fra kvinnens partner/ektefelle eller donorsæd. Sædcellen befukter eggcellen i en skål på egenhånd.
  • ICSI, intracytoplasmatisk sperminjeksjon, prøverørsbefruktning hvor en sædcelle blir ført inn i kvinnens modne eggceller. En sædcelle i hvert modne egg (mikroinjeksjon).
  • MESA/TESE, prøverørsbehandling hvor man henter sæd fra mannens testikler eller bitestikler og gjør mikroinjeksjon (ICSI).

I Norge er det er lov å bruke donorsæd både ved IVF og ICSI.

In vitro modning

  • IVM, umodne egg hentes ut fra kvinnen, og modnes i laboratoriet før de blir befruktet ved hjelp av ICSI.

Denne metoden kan brukes i tilfeller der kvinnen ikke tåler, eller tåler dårlig hormonbehandling som gis ved vanlig IVF. Denne metoden har kun vært tillat å utføre dersom klinikken dispensasjon fra Helsedirektoratet. Det er siden tidlig 2000-tallet gitt midlertidige dispensasjoner til å bruke metoden, men det er bare gjort noen få ganger.

Assistert befruktning etter tilbaketransplantasjon av eggstokkvev er en metode som brukes etter at man har gjennomgått behandling for blant annet kreft. Les mer om det lenger ned i saken.

Tilbud til lesbiske par.

1. januar 2009 kom det en ny lovendring som gjør det mulig for lesbiske par å få barn ved hjelp av assistert befruktning.

Krav til de som ønsker assistert befruktning

Bioteknologiloven stiller krav til samlivsform, både for heterofile og lesbiske par. Legen som skal behandle paret skal foreta en medisinsk og psykososial vurdering av paret. Det er ikke mulig å få assistert befruktning dersom man er enslig kvinne.

Egne kjønnsceller og donormuligheter i Norge

Alle metodene innenfor assistert befruktning kan skje med parets egne kjønnsceller, eller med sæd fra en donor. Eggdonasjon er ikke tillatt i Norge. Dersom kvinnen ikke kan bruke egne egg finnes det dermed ikke noe tilbud til paret her i Norge. Mange par velger å reise til utlandet for å gjennomføre eggdonasjon. Dette gjelder også enslige kvinner, og lesbiske par.

Alle barn som blir født etter assistert befruktning med donorsæd har rett til å få vite sædgivers identitet når han/hun har fylt 18 år. Denne informasjonen får man ved å henvende seg til det norske donorregisteret. Med andre ord kan man ikke være anonym sæddonor i Norge.

Nedfrysing av eggstokkvev eller ubefruktede egg

Nedfrysing av eggstokkvev (eller ubefruktede egg) er et tilbud for kvinner som skal gjennomgå en medisinsk behandling som kan gjøre dem infertile. Tilbudet retter seg først og fremst mot barn og unge voksne kvinner med kreft der kjemoterapi og/eller strålebehandling er aktuelt. Denne metoden tilbys kun i tilfeller der det er lite sannsynlig at kreften har spredd seg til eggstokkene. Den veiledende øvre aldersgrensen er 35 år, siden antall egg og kvaliteten på eggene reduseres betydelig etter dette. Det er ikke lov å lagre ubefruktede egg bare fordi man vil utsette det å få barn.

Nedfrysing av sæd og testikkelvev

Nedfrysing av sæd og testikkelvev er et tilbud til menn som skal gjennomgå medisinsk behandling som kan gjøre dem infertile. Sæd og testikkelvev hentes ut og fryses ned til senere bruk i forbindelse med assistert befruktning.

Skrevet av Renate Kurszus, adoptivmamma og tidligere styreleder i foreningen Ønskebarn

Artikler du kanskje liker

Ta en titt på to trøblete ting i livmoren:

Myomer og polypper- hva er det og hva gjør de med fertiliteten?

Livmoren (på latin ”uterus”) er et hult organ, som for det meste består av glatt muskelvev. Dette er fordi den skal kunne utvide seg og gi rom for et voksende foster, og skape rieaktivitet under fødselen. Etter en fødsel er det muskelvevet som får livmoren…

Lær deg alle de tidlige tegnene

Hvordan kan jeg kjenne at jeg er gravid?

Graviditeten er nøye planlagt, og du har gjort alt etter boka. Du har sjekket sædkvaliteten og vet nøyaktig tidpunktet for eggløsning. Dere hadde samleie i den mest fertile perioden, og nå er alle antennene ute. Er det noen tegn? Har egget festet seg? Kjennes kroppen…

Sammen er de sterke

Sædcellen er menneskets aller minste celle

Hva er det med denne sædcellen? Den cellen som du ikke engang lager før du er rundt 12 år, og så PANG skal du produsere 1000 sædceller hver gang hjertet ditt slår -for resten av livet! Og så trenger ikke kroppen den selv en gang….

Last inn flere saker